Hellig sky 6. januar

Hellig sky med minne- og merkedager: 6. januar er helligtrekongersdag på primstaven. Dagen er til minne om vismennene fra øst. De så en stjerneformasjon på himmelen som ledet dem til Jerusalem. Der møtte de bibelordet om fredsfyrsten fra Betlehem. De fant Jesus og delte sine gaver. I en drøm ble de advart mot kong Herodes. Jesusbarnet ble spart den gangen til hardere dager som ventet ham 30 år senere. Men mange guttebarn i Betlehem ble massakrert av kong Herodes.

6. januar er også minnedagen for Suneman. Han ble drept i år 870 av den danske vikinghæren. Suneman var en angelsaksisk eneboer. En engel ledet ham til en holme i lavlandet øst for dagens Norwich. Det samlet seg flere disipler rundt ham i denne «sump-ørkenen». Etter forbildet fra ørkenklostrene i Midtøsten bygde Suneman i 820 et klosteranlegg på sin holme. Han reiste frittstående eneboerhytter rundt et kapell. Klosterkirken var vigslet til Benedikt av Nursia. Suneman og hans munker ble massakrert av den hedenske danehæren ca år 870. I årene 870 og 871 ødela danehæren mange klostre og kirker. Mange tusen nonner og munker ble martyrer. Dette skjedde trolig senere på året, for i januar 870 hvilte danehæren fortsatt i sin vinterleir i York. Eller dette skjedde i januar 871 da danehæren oppholdt seg i Norfolk og isen hadde lagt seg over elvene i lavlandet. Klosterholmen var da et enkelt vinterbytte. Klosteret St Benet-at-Hulme (Sankt Benedikts kloster i Holme) ble senere gjenoppbygget av Wulfric. Det ble ett av de rikeste klostrene i landet. Klosteret forfalt etter at den siste munken flyttet ut i 1545. På 1800-tallet bygde en lokal bonde en vindmølle der.

Bildet fra commons.wikimedia.org viser klosterruinene med vindmølletårnet under en spesiell skyformasjon på himmelen. Ruinen etter vindmøllen ligner litt på gamle tårn i Babylon. Kanskje vismennene i sin tid speidet fra et lignende tårn etter kongestjernen (foto Phil Royle CC-BY-SA 2.0; kilder: T. Licence i «Suneman and Wulfric» (2004); norfarchtrust.org.uk; P.E. Odden i katolsk.no; C. Paton i thepatons.co.uk; Wikipedia).