ANAMCARA

Når vi studerer den keltiske kirkens historie, oppdager vi den enheten vi kristne engang hadde, som ett kristent folk innen en udelt universell kirke.
Vi er takknemlige for vår evangeliske arv, og ser på våre medkristne  som medvandrere og pilegrimer som oss. Vi verdsetter folk fra alle kirkesamfunn og snakker ikke om vårt kirkesamfunn i motsetning til de andres. Vi motstår det i vårt eget liv som ødelegger for enheten i Kristi kropp, og vi vil ikke handle på egenhånd når vi kan gjøre det bedre sammen.

Den keltiske kirken verdsatte, stolte på og gikk sammen med vanlige mennesker i de samfunnene den var satt. Aidan levde blant folket. Vi ønsker også å stå sammen med alle slags mennesker i alt bortsett fra synd. Vi ønsker å verdsette alt som er sant menneskelig, og vi vil motarbeide holdninger og praksis som lager barrierer mellom kirken og folket. Vi vil tilstrebe forsoning mellom folk som i dag er skilt på grunn av klasse, farge og trosbekjennelse, og vi vil omvende oss fra våre bidrag til disse skillene.