Hellig sky 24.august

Hellig sky 24. august: Aldowin var en gallisk biskop i keltisk tradisjon på 600-tallet i Normandie.

24. august er barsok på primstaven, eller bartolomeusmessen. Dagen er til minne om apostelen Bartolomeus. Han var en av Jesus sine tolv disipler. Bartolomeus heter trolig Natanael i Johannesevangeliet. Han ble utfordret av disippelen Filip til selv å søke opp Jesus (Joh 1,46). Vi leser i dag om Aldowin. Han ble som barn velsignet av den kjente keltiske misjonæren Kolumban den yngre og kalt til et liv med Jesus. Aldowin (også Ouen eller Audoenus eller Audoin) ble født ca 602 nord i frankerriket. Han kom fra en adelig frankisk familie. Han var i slekt med flere frankiske helgener. Vinteren 610-611 var den kjente keltiske misjonæren Kolumban den yngre på besøk hos dem. Dette gjorde et stort inntrykk på gutten. Aldowin gikk på en klosterskole. Han ble embetsmann hos kong Klotar II. I år 634 ble Aldowin vigslet til prest. Syv år senere i 641 ble han valgt til biskop i Rouen. Sammen med sin venn Wandregisel grunnla Aldowin et kloster i keltisk tradisjon. De kalte klosteret «Fontenelle», dagens Abbaye Saint-Wandrille mellom Rouen og Le Havre. Aldowinus ble kjent og elsket for sin ydmykhet og nestekjærlighet. Han sendte misjonærer ut i sitt vidstrakte bispedømme. Han opprettet flere klostre og bekjempet kirkelig korrupsjon. Han var også politisk rådgiver for kongefamilien og fredsmekler. Aldowin døde den 24. august 684 i Clichy nord for Paris. Han var da på vei hjem fra en fredsreise til Köln. Aldowin ble gravlagt i Rouen. Relikvier etter ham skal senere også ha blitt gravlagt i Canterbury.

Bildet fra commons.wikimedia.org viser et glassmaleri fra 1500-tallet i en av de mange kirkene i Frankrike som er oppkalt etter Ouen: Saint-Quen-kirken i Pont Audemer nord i Normandie. Bildene viser episoder i Aldowins liv (foto GFreihalter CC-BY-SA 3.0; kilder: D. Farmer i «Oxford Dictionary of Saints» (5th ed. 2004); P.E. Odden i katolsk.no; saintforaminute.com; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; B. Sivertsen i "Mari vassause og den hellige Margareta" (1997); Wikipedia).