Hellig sky 3. november

Hellig sky 3. november: Gwyddfarch var en keltisk eneboer og klosterbygger på 500-tallet i Wales.

Gwyddfarch ble født på 500-tallet. En tradisjon sier at han var en fyrstesønn fra kontinentet. En annen tradisjon hevder at han var en (åndelig) sønn av Llywelyn i Trallwng, dagens Welshpool på grensen mellom England og Wales. Inspirert av ørkenfedrene prøvde Gwyddfarch å finne seg et ørkensted der han kunne bo som eneboer. Det er ikke så enkelt å finne noe ørkenlandskap mellom de regntunge walisiske åsene. Gwyddfarch fant en høyde midt i Wales omgitt av skoger fylt av hylende ulver. Der sov han på en fjellhylle, Gwely Gwyddfarch på åsen Gallt yr Ancre, det betyr «anakoret- (eneboer) -høyden». I dalen nedenfor grunnla han et kloster for sine elever, dagens Meifod midt i Wales. Gwyddfarch ble oppsøkt der av kongesønnen Tyselio. Han ville heller leve som munk enn å bli en krigerkonge. Gwyddfarch hjalp Tyselio å flykte til en liten øy nordvest i Wales. Etter syv år kom Tyselio tibake til Gwyddfarch og ble hans nærmeste medarbeider. Mot slutten av sitt liv ønsket den gamle Gwyddfarch å reise på pilegrimsferd til Roma. Tyselio overtalte sin gamle mester til bare å besøke de hellige apostelgravene i drømmen. Og det skjedde at Gwyddfarch på sin harde seng av fjellstein drømte om en stor by med kirker og palasser. Etterpå ville han ikke reise lenger. Gwyddfarch døde ca 610. Han ble gravlagt på sin eneboer-høyde Gallt yr Ancr. Lokal tradisjon hevder at en nede i Meifod fra tid til annen kan høre Gwyydfarchs stemme fra Gallt yr Ancr, dagens Dyffryn Hall Wood.

Tyselio reiste senere sin kirke ved siden av kirken til Gwyddfarch i Meifod. På 1100-tallet fantes det tre kirker med hver sin lille kirkegård på den store kirkegården i Meifod. Bildet fra commons.wikimedia.org viser maleriet «The Hermit» (eneboeren), malt 1908 av den amerikanske kunstmaleren John Singer Sargent (Metropolitan Museum of Art foto Postdlf Public Domain; kilder: S. Baring-Gould og J. Fisher i «The Lives of the British Saints» (1911); A. Mooney i celticsaints.org; P.E. Odden i katolsk.no; S. Rees i «Celtic Saints Passionate Wanderers» (2000); Wikipedia).