Hellig sky 28. april
- Mecky Wohlenberg
- for 14 timer siden
- 2 min lesing
Hellig sky 28. april: Luchtighern var en klosterleder på 500-tallet på vestkysten av Irland.
Det finnes ingen egen helgenbiografi etter Luchtighern. Men han er nevnt i flere legender om andre kjente irske helgener. Luchtighern (Luchtigern eller Luctigernus) var av konge- eller høvdingeslekt. Han hadde sitt kloster i Tomfinlough (Tuaim Fionnlocha). Mange kom dit for å søke hans råd. Tomfinlough ble også kalt for Inis Tomensis. Derfor mener noen at Luchtigern egentlig reiste sitt kloster i Ennistymon (Inistymon). Dette er en vakker liten by ved kysten der en elv renner gjennom flere idylliske fossefall. Kanskje Luchtigern hadde sin eneboerhytte her en stund. Han skal også hatt et kloster litt lengre nord der ruinene etter Corcomroe Abbey er på sørsiden av Galway-Bay. Luchtighern drev en mølle. Den jobbet ikke på søndager. Heller ikke rørte møllesteinen seg når noen kom med stjålet korn. Slik avslørte den tyvegods. Luchtighern var ofte på besøk hos Irlands åndelige jordmor Ita i Killeedy. Engang vandret Luchtighern dit sammen med sin venn Laisran. De ble ledsaget av en ung disippel. Den unge mannen kunne ikke skjønne hvorfor de skulle besøke den gamle damen. Han sa at det var dumt og bortkastet tid. Hjemme hos Ita avslørte hun sine profetiske evner. Hun spurte den unge mannen hvorfor han hadde snakket nedlatende om henne på veien. Han var blitt avslørt og angret på det han hadde sagt og gjorde bot.
Luchtighern døde trolig på en 28. april i andre del av 500-tallet. Kanskje han ble gravlagt i Tomfinlough nordvest for dagens Six-Mile-Bridge. Der er det en kirkeruin på en gammel kirkegård. Der er «pest-steinen» («plague stone») som Luchtighern reiste for å gi Gud ære etter at en gammel dame ble helbredet fra en pandemi-sykdom. Noen mener at Luchtighern ble gravlagt der kirkeruinen på kirkegården i Ennistymon står. Bildet fra commons.wikimedia.org viser ruinen etter cistercienser-klosteret fra 1200-tallet i Corcomroe (foto RobertG216 CC-BY-SA 4.0; kilder: M. Ainley og Canon O`Hanlon i omniumsanctorumhiberniae.com; grokipedia.com; P.E. Odden i katolsk.no; T. Johnson Westropp i «County Clare Folk-Tales and Myths» (2014); Wikipedia).





Kommentarer