Hellig sky 26. februar: Erkengota var en angelsaksisk kongsdatter på slutten av 600-tallet i Frankerriket. Engler skal ha båret hennes sjel til Gud.
Erkengota (også Ercongoto eller Earcongotha) var datter til dronning Sexburga og kong Erkenbert av Kent. Hun ble trolig født etter 650. Hun nedstammet fra de kristne kongefamiliene i East Anglia og Kent. De er representert med mange navn i helgenkalenderne. Midt på 600-tallet fantes det ennå ikke kvinneklostre i angelsaksisk England. Derfor ble mange adelsdøtre sendt til klosterskolene i det galliske Frankerrike. Erkengota ble elev hos sine tanter Ethelburga og Sethrida i dobbeltklosteret Faremoutiers nord for dagens Paris. Klosteret var blitt grunnlagt av Burgundofara (eller Fara) før 620. Fara selv ble døpt av den keltiske misjonær Kolumba den yngre. Hun grunnla et kloster i keltisk tradisjon som ble oppkalt etter henne: Faremoutiers kommer av «Faras monasterium» som betyr «Faras kloster».
Erkengota hadde kjærlighetens og helbredelsens nådegave. Det fortelles om tegn og undere og visjoner hun fikk oppleve. Erkengota ble leder for klosterskolen. Kanskje hun ble abbedisse også. Men hun døde ganske ung. Før sin død fikk Erkengota besøk av tre menn i hvite klær som var kommet for å hente «gullmynten fra Kent». Erkengota oppsøkte da de gamle syke nonnene hun pleiet og tok avskjed med dem og ba om deres forbønn. Øyenvitner så engler bære hennes sjel inn i Guds usynlige dimensjon. Dette skal ha skjedd den 21. eller 23. eller 26. februar i år 680 eller 700. Erkengota har også en minnedag 7.juli. Dette er dagen etter minnedagen for hennes mor.
Jeg fant ikke noen bilder av Erkengota og englene. Men jeg er veldig grepet av maleriet «Den sårede engelen» av den finske maleren Hugo Simberg fra 1903: To gutter bærer en hjelpeløs engel til et sykehus nær Helsingfors. Simberg ville ikke legge føringer for tolkningen av bildet. Men arbeidet med bildet var trøst og terapi for kunstneren mens han selv var syk. Blomstene i engelens hånd er kanskje et lite tegn på håp (foto Ateneum kunstmuseum Helsingfors Public Domain; kilder: A. Dunbar i «A Dictionary of Saintly Women» (1904), D. Nash Ford i earlybritishkingdoms.com; A. Mooney i celticsaints.org; P.E. Odden i katolsk.no; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; wikipedia).
Comments