Hellig sky 25. juli
- Mecky Wohlenberg
- 25. juli
- 2 min lesing
Hellig sky 25. juli: Thomas av Kempen var en tysk-nederlandsk middelaldermunk. Han er forfatteren bak verdens kanskje mest leste andaktsbok «De Imitatione Christi» (om å etterfølge Kristus).
25. juli er Jakobsmesse på primstaven, eller «Jakob våthatt». Dagen er til minne om apostelen Jakob, den eldre broren til Johannes. Han skal være gravlagt i Santiago de Compostela. Jakob ble pilegrimenes vernehelgen. Men vi leser i dag om Thomas van Kempen. Hans andaktsbok «De Imitatione Christi» ble en viktig inspirasjon for mange til å leve et slags pilegrimsliv i hverdagen. Thomas van Hemerken (det betyr «liten hammer») ble født ca 1380 i Kempen ved Rhinen. Hans far var smed, og moren var lærer. Han gikk på latinskolen i Deventer. Den var preget av reformbevegelsen «Devotio moderna». Dette var humanistisk inspirerte middelalder-katolikker som søkte Kristus i mystikken og i et liv preget av praktisk nestekjærlighet. Det var særlig i augustinerordenen at disse «Søsken av felleslivet» fikk sitt åndelige hjem. Også Thomas ble augustinermunk. Han reiste til sin bror som var prior i augustinerklosteret på St. Agnetienberg ved Zwolle. Thomas bodde resten av sitt jordiske liv i dette klosteret. Han var veileder for klosterets noviser. I perioder var han også stedfortredende prior. Fra 1418 utga Thomas sin berømte andaktsbok i fire bind. «De Imitatione Christi» er en veiledning i åndelig fordypning ved å leve et enkelt liv i kjærlighet mot Gud og nesten. Boken ble en viktig inspirasjonskilde for den lutherske reformasjonen og for senere fornyelsesbevegelser som pietismen.
Thomas av Kempen døde den 25. juli 1471. Martin Luther ble født 12 år senere. Luther ble også augustinermunk. Han var preget av «Devotio moderna» og av tankene i «De Imitatione Christi». Bildet fra commons.wikimedia.org er et maleri fra 1600-tallet. Det viser Thomas av Kempen utenfor sitt kloster på Agnieteberget i dagens Nederland (foto stedelijkmuseumzwolle.nl Public Domain; kilder: H. Chisholm (ed.) i «Encyklopædia Britannica» (1911); J. Januschek i glaubenszeugen.de; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; V.J.H. Scully i «Catholic Encyclopedia» (1913); Wikipedia).





Kommentarer