Hellig sky 18. februar: Martin Luther var en bibeloversetter og salmedikter og kirkelig reformator.
Luther ble født 10. november 1483 i Eisleben i Saksen. Et lynnedslag fikk ham til å bli augustinermunk i Erfurt. I 1512 ble Luther teologiprofessor i Wittenberg. Hans bibelske studier førte ham til (gjen)oppdagelsen av den nådige Gud. Den 31. oktober 1517 tok Luther med sine teser et oppgjør med den kirkelige avlatshandel. I 1525 giftet han seg med den tidligere nonnen Katharina av Bora. Deres hjem i et tidligere kloster ble til prototypen for det protestantiske prestehjemmet. Luther ville ikke starte sin egen kirke. Han ville bare reformere pavekirken. Han var en betydningsfull salmedikter og regnes som grunnlegger av den evangeliske kirkesangen. Musikken er himmelens gave til oss mennesker, den skal brukes i gudstjenesten og i hjemmet. Den unge Luther forsvarte jødene. Men krangler og krig og stridigheter og sykdom gjorde ham bitter og gretten. Han sa og skrev etter hvert mye som lutherske kirker i dag tar avstand fra, f.eks. hans senere skarpe utfall mot jødene.
Jeg ser flere likheter mellom keltisk kristen spiritualitet og luthersk skapelsesteologi. Luthersk fromhet er klosterpreget med morgen- og kveldsbønn. Luther var glad i dyr. Han verdsatte naturens gode gaver og menneskelige kulturuttrykk. Han problematiserte skillet mellom det sakrale og det profane. Tanken om Gudsnærvær i naturen og i hverdagen (panENteisme, ikke panteisme) finner vi tydelig hos både kelterne og hos Luther.
Martin Luther døde den 18. februar i 1546 i sin fødeby Eisleben. Han ble gravlagt i Wittenberg. Luther er ofte avbildet med en svane. For reformatoren Johannes Hus (det betyr «gås») profeterte i 1415 før han ble brent på bålet: «I dag steker dere en gås. Men om hundre år vil det oppstå en svane». Bildet fra commons.wikimedia.org viser et maleri i Kreuzkirche i Bretten nær Karlsruhe. Luther (med svanen) og hans medarbeider Melanchthon står på hver side av Kristi kors (foto Peter Schmelzle CC-BY-SA 3.0; kilder: I. Bradley i «Following the Celtic Way» (2018); J. Januschek i glaubenszeugen.de; R Jensen i «Pilegrim. Lengsel, vandring, tenkning – før og nå» (2022); J. Schäfer i heiligenlexikon.de; wikipedia).
Comentarios