Hellig sky 17. mars

Hellig sky med minne- og merkedager: 17. mars er gjertrudsmesse på primstaven. Det er også minnedagen for Irlands nasjonalhelgen Patrick. Han døde på denne dagen ca år 461. Dagen feires i Irland med grønne (bispe?)-luer.

I norsk folketro var dagen knyttet til svartspetten «gjertrudsfuglen» fra legende-eventyret om den gjerrige bakstekona Gjertrud. Men egentlig er gjertrudsmesse minnedagen for Gjertrud av Nivelles. Hun døde ca 200 år etter Patrick den 17. mars i 659. Hennes dødsdag var blitt forutsagt av irske munker. Gjertrud ble født i 626. Hun var datter til Itta av Nivelles og hennes mann Pipin. Han var hushovmester (statsminister) i det frankiske riket. Da Gjertrud var 12 år gammel, nektet hun å bli gift med kong Dagobert eller andre adelsmenn. Hun ville bare ha Kristus som sin brudgom. Gjertrud ble nonne i klosteret som hennes mor hadde grunnlagt i Nivelles i dagens Belgia. Gjertrud ble ganske ung leder i klosteret. Hun var en av de mest beleste og kunnskapsrike kvinner i sin tid. Hun arbeidet for at jenter skulle få skolegang. Og hun støttet den irsk-skotske misjonen i området. Gjertrud lagde en klosterregel som kombinerte den irske regelen av Kolumban med den kontinentale klosterregelen av Benedikt. I kirkekunsten er Gjertrud ofte avbildet med mus og rotter. For hun jaget vekk mus som forstyrret hennes bønn. Og hennes bønner frigjorde landet fra en rotteplage.

Svartspetten spiser ikke mus. Den lever i hovedsak av maur. «Gjertrudsfuglen» nevnes blant værvarslene på gjertrudsdagen. Svartspetten er oppkalt etter den gjerrige bakstekonen Gjertrud i folkeeventyret. Hun ville ikke gi Vårherre og Sankt Peder mat. Da ble hun forvandlet til en svart fugl med rød bakelue. I motsetning til bakstekonen Gjertrud fra eventyret var Gjertrud av Nivelles et forbilde i gavmildhet. Hun hjalp pilegrimer og fattige. Bildet fra commons.wikimedia.org viser svartspetten på en tegning av Magnus von Wright i boka «Svenske fåglar» fra 1828 (foto Public Domain; kilder: Asbjørnsen og Moe i «Norske Folkeeventyr» (1841-1844); A. Dybdahl i snl.no; J. Januschek i glaubenszeugen.de; P.E. Odden i katolsk.no; saintforaminute.com; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; B. Sivertsen i «Mari Vassause og Den Hellige Margareta» (1997); Wikipedia).