Hellig sky 13. august

Hellig sky 13. august: Radegunde var en saksisk prinsesse på 500-tallet som ble dronning i frankernes rike og klostergrunnlegger.

Radegunde (også Radegund eller Radégonde) ble født ca 518 i Thüringen. Hennes far var en hedensk konge. Han ble drept av en nabokonge da Radegunde var ca 10 år gammel. Hun og broren ble kidnapped og ble etter hvert gisler hos frankernes konge Klotar I. Radegunde ble undervist i den kristne tro og døpt. Hun leste kirkefedrene, og hun var opptatt av å vise nestekjærlighet. Kong Klotar hadde flere hustruer og konkubiner. Han tvang Radegunde til å gifte seg med ham. Hun prøvde å rømme, men ble tatt. Radegunde levde et asketisk liv ved hoffet, og hun ble kjent for sitt velgjørende arbeid. Det ble sagt at kongen hadde giftet seg med en nonne og ikke en dronning. Han foraktet henne. Da han myrdet Radegundes bror rundt år 550, rømte hun fra ham etter ca 15 år med mishandling. Hun fikk asyl i kirker og klostre. Radegunde grunnla flere klostre, blant annet utenfor Poitiers. Men hun måtte også flere ganger flykte fra kongens soldater. Etter hvert fikk hun bo i fred i sitt kloster utenfor Poitiers. Hun hadde et tjenersinn og utførte alltid de laveste oppgavene for fellesskapet. Radegundes kloster i Poitiers var et dobbeltkloster for kvinner og menn. Det ble et senter for kunnskap og kultur. Fra 565 var presten og poeten Venantius Fortunatus en nær venn av Radegunde og kapellan og sendemann for klosteret. Flere av hans brev til henne er bevart. Radegunde mislikte vold og krig og hun ble kjent som en fredsaktivist. To dager hver uke samlet hun byens fattige og syke i klosterets badehus. Hun var også en ivrig relikviesamler. Etter at hun fikk tak i en bit av Jesu kors, kalte hun sitt kloster i Poitiers for «Abbaye de la Sainte-Croix» («Klosteret for det hellige kors»). Radegunde døde onsdag den 13. august 587.

Bildet fra fra commons.wikimedia.org viser «Radegunde-vinduet» fra 1873 i katedralen i Troyes med scener fra Radegundes liv (foto Andreas F. Borchert CC-BY-SA 3.0; kilder: Encyclopædia Britannica (1911); P.E. Odden i katolsk.no; saintforaminute.com; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; wikipedia).