Hellig sky 8.september

Hellig sky 8. september: For 80 år siden gikk fangeskipet «Westphalen» ned i Skagerak utenfor Marstrand. 45 av de 50 norske fangene omkom, deriblant motstandsmannen Petter Moen.

Petter Moen ble født den 14. februar 1901 i Drammen. Hjemmet var preget av kristen tro. Petter ble ansatt i forsikringsselskapet Idun. I 1940 giftet han seg med Bergliot Svanhild Fjeld Gundersen. Etter den tyske invasjonen ble Moen involvert i illegalt arbeid og aviser. Han ble redaktør for «London-Nytt». 3. februar 1944 ble han arrestert i den aksjonen «pressekrakket». I Møllergata 19 skrev Petter Moen sin hemmelige dagbok. Der forteller han om forhørene og tortur, om angst og fortvilelse og selvforakt, om kjærligheten til Bergliot, og om trosanfektelser. Særlig i dagbokens første de gir Moen innblikk i sine bønnerop til Gud og lengselen etter å kunne lese i en Bibel. Den 7. mars 1944 avslutter han med et bønnedikt: «Oh Christ, la meg få kalle deg min bror i smerte og i nød! Vis meg i nåde frelsens vei fra angst og synd og død! !» Den 31. august står det kort tid før deportasjonen: «Duen er sluppet og den vendte ikke tilbake til vår ark. Regnbuen stiger fram i riftene i skydekket. (…..) Å! Gud! Jo – jeg vil leve! La solen igjen skinne over en vei hvor jeg kan gå med min elskede ved min arm…». Dagboken er skrevet på toalettpapir, der han stakk inn hull som dannet bokstaver. 1400 slike ark gjemte han i en luftingskanal under gulvet. Om bord på Westphalen fortalte han en medfange om dagbokens eksistens. Han overlevde forliset og kunne varsle hvor dokumentet var gjemt. Dagboken ble utgitt i 1949. Den finnes i en digital versjon på nettet. Dagboken med sine trosanfektelser er blitt sammenlignet med Jobs-boken i Bibelen.

Bildet fra lokalhistoriewiki.no viser gravstøtten på Gamle Aker kirkegård der Petter Moens urne ble satt ned etter krigen (foto Stig Runde Pedersen CC-BY-SA 3.0; kilder: wikipedia; Irene Geuer i radio-podkasten «Zeitzeichen» fra 10.2.24 i www1.wdr.de; I. Kraglund i nbl.snl.no; P. Moen i «Petter Moens dagbok»; lokalhistoriewiki.no; M. Skodvin i snl.no).