Hellig sky med minne- og merkedager: 7. mai 2024 er det 200 år siden Beethoven urframførte sin niende og siste symfoni i Wien. Musikkverket inneholder den kjente «Ode til gleden» («Hymn of Joy»). Teksten er skrevet av den tyske dramatikeren Friedrich Schiller i 1785. Den uttrykker en idealistisk fremtidstro på menneskers likhet og lykke og forbrødring under Guds stjernehimmel. For Gud er vår kjærlige far, han har skapt oss til å leve som brødre. Men da Schiller døde i 1805, var den romantiske drømmen blitt til revolusjonær terror og kaos og krig i Europa.
Ludwig van Beethoven begynte etter Napoleonskrigene i 1814 med å tonesette Schillers fredsvisjon. Beethoven var blitt døv og han slet med selvmordstanker. Arbeidet med komposisjonen var for ham både terapi og trosprosjekt: Et håp om en fremtid med frihet og rettferdighet for alle. Etter ni års arbeid ble symfonien ferdigstilt. Den døve Beethoven dirigerte selv urfremføringen med hjelp av en assistent.
I 1907 skrev den amerikanske forfatteren og presten Henry van Dyke en engelsk gjendiktning til melodien. «Hymn of Joy» har en mer tydelig kristen fremtidstro enn originalen hos Schiller og Beethoven. De vakre Berkshire Hills i Massachusetts var inspirasjon for van Dyke til å skrive denne lovsangen. Den er blitt oversatt til flere språk, og den er blitt brukt i populærkulturen. I Norsk Salmebok står Eivind Skeies norske tekst «Ærens konge, nådens Herre» fra 1997. Bildet fra commons.wikimedia.org viser maleriet «The Rainbow in the Berkshire Hills» (1869) av den amerikanske landskapsmaleren George Ginnis (foto White House Art Collection, Public Domain; kilder: wikipedia; hymnary.org; Valeria Sabater i utforsksinnet.no 27.10.2022; E. Hessellund og S. Eide i salmer.eideforlag.no 13.4.17).
