Hellig sky 31. august

Hellig sky med minne- og merkedager: 31. august er minnedagen for (Nord-) Englands apostel Aidan. Han var abbed-biskop på tidevannsøya Lindisfarne nordøst i England. Han døde den 31. august i 651.

Vi vil i dag lese om mytologien bak den hellige øya Lindisfarne og minnes den halvlegendariske kong Urien. Legenden forteller at da Satan gjorde opprør i himmelen, prøvde han hogge seg gjennom himmelens port med sin øks. Men Guds lysstråle kastet øksa ned i havet. Den ble til den økseformede øya Inis Medgawdd (også Inis Metaud, dagens Lindisfarne). Siden den gangen har Holy Island Lindisfarne vært et tegn på Guds seier og fred etter åndelig kamp.

Urien var en kristen keltisk-britisk konge på 500-tallet i Rheged i dagens Nordengland og Sørskottland. Legenden forteller at Urien var en nær alliert til den kristne kong Arthur. Urien ble gift med Arthurs halvsøster Morgan le Fay. Urien samlet en allianse av britiske konger for å drive de hedenske angelsaksiske inntrengerne ut av landet. Sakserne hadde forskanset seg på tidevannsøya Lindisfarne. Under beleiringen av Lindisfarne ble Urien drept av en forræder. Hans egen hærfører Morcant tok sin øks og hogget av Uriens hode. Dette skal ha skjedd i år 572 eller 592, eller etter 597. I senere legender var det Uriens kone Morgan som drepte ham. Den keltisk-britiske alliansen brøt sammen og de hedenske inntrengerne tok landet. I 635 ble Aidan sendt fra Iona til Lindisfarne for å drive kristen misjon blant de hedenske angelsaksiske folkegruppene. Med sitt vennlige vesen og sin Kristustro preget av nestekjærlighet fikk Aidan kristen tro igjen slå rot i Northumbria. Men i juni 793 ødela vikingene klosteret på Lindisfarne. Med denne barbariske illgjerningen seilte vikingene seg inn i verdenshistorien. Vikingene bosatte seg etter hvert blant Englands grønne åser og mange ble også kristne.

Flyfotoet fra commons.wikimedia.org viser Lindisfarne med den smale landstripa i nord øverst i bildet som økseskaft, og landsbyen med klosterruinene og engene og borgen på den bredere delen is sør som økseblad (foto CC-BY-SA 4.0; kilder: D. Adam i «The Holy Island of Lindisfarne» (2009); northumbriacommunity.org; Ray Simpson i «Give Yourself a Retreat on Holy Island» (1998); Wikipedia).