Hellig sky 29. mars

Hellig sky med minne- og merkedager: 29. mars er palmesøndag i 2026. Denne siste søndagen før påske innleder den stille uke fram mot påskedagen. Dagen er til minne om at folket i Jerusalem hilste Jesus velkommen med palmegrener fem dager før han døde på korset (Joh 12,12-14). Jesus red på et esel for å oppfylle profetordet fra Sakarja 9,9 om Guds ydmyke konge som rider på en ung eselhingst («sønnen til en eselmor»).

I dag vil vi lese om eslene i Bibelen. De ble brukt som trofaste husdyr og sterke og utholdende hverdags-slitere. Esler var urene dyr som ikke måtte spises eller ofres. De var menneskenes medhjelpere i hverdagens strev. Esler har som alle dyr en egenverdi. Sabbatbudene og det tiende bud nevner esler og deres behov for hvile. I 4. Mos 22,28-29 taler Gud til vismannen Bileam gjennom hans esel. Kong David red på et esel. Eselet var et symbol for ydmykhet og den fromme kongen i motsetning til senere krigerske og/eller hedenske konger på sine hester.

Julekrybben og julelegender forteller inspirert av Jes 1,3 om et esel ved krybben i Betlehem og under den hellige familiens flukt til Egypt. Det nubiske eselet i Midtøsten har et tydelig mørkt kors på sin rygg. Legendene forteller at eselet fikk korset fordi det bar Jesusbarnet til Egypt og senere Jesus-Messias på palmesøndag til Jerusalem. Om esler hadde slike kors allerede før Jesus ble født, da satt Jesus på en korstegnet dyrerygg og ble båret både som barn og før sin død på korset. Bileams esel åpnet sin munn for å advare mot faren som ventet. Jesus var «lik et lam som føres bort for å slaktes … og han åpnet ikke munnen» (Jes 53,7). Men Jesus talte ofte ellers mot urett og grådighet. Han vil at vi skal protestere mot misbruk av mennesker og mishandling av dyr og mot krigens redsler.

Bildet fra Sannidal menighetsblad 2-2017 viser Mia-esel fra Lislau gård i Sannidal under påskevandringen 2017 utenfor Sannidal kirke (kilder: H. Elstad i snl.no; E. Fuglestad i norea.no; A. Heppenstall-West i «Reclaiming the seals skin» (2002); P. Riede i «WiBiLex» i die-bibel.de; H. Sande i itro.no (23.6.23); Wikipedia).