28. august: Augustin av Hippo var en viktig kirkelærer i den vestlige kirken. Vi vet mye om hans reise til kristen tro grunnet hans selvbiografi «Confessiones». Augustin ble født den 13. november 354 i Tagaste i Algerie. Hans mor Monica prøvde å gi ham en kristen oppdagelse. Men han vendte seg bort fra morens tro og ble tilhenger av manikeismen. Denne religiøs-filosofiske bevegelse lærte at alt det skapte er ondt. Augustin ble professor i retorikk i Roma og Milano. Han vendte seg bort fra manikeismen og ble grepet av nyplatonismen. Den lærte at alt i verden er avbilder av skapermakten. Alt har en kime av Gud i seg og kan peke på Gud. Augustin ble tilhenger av biskop Ambrosius som ga ham tilgang til den østlige kirkens teologi.
Engang ute i hagen hørte Augustin en barnestemme synge: «Tolle Lege!» (Ta opp og les). Han tok da fram Bibelen og leste Rom 13,12-14. Augustin lot seg døpe i 387. Han vendte tilbake til Nordafrika der han levde i et klosterlignende fellesskap. Fra 396 var han biskop i Hippo. Som biskop forsvarte han den kristne lære mot avvikende grupper. Han døde den 28. august i 430.
Augustin klarte muligens aldri å løse seg helt fra manikeismens kroppsfiendtlige holdninger. Hans tanker ble tolket dithen at arvesynden er koblet til seksualiteten. Og hans tanker om at staten skal bekjempe ondskapen ble brukt til å forfølge kjetterne senere i middelalderen.
En del bøker om keltisk spiritualitet gir Augustin skylda for alt som har gått galt i vestkirken. Northumbria Community har byttet ut hans minnedag i dag med Augustins motstander erkekjetteren Pelagius. Og Thomas Cahill sammenligner Augustin med Patrick fra Irland og finner to forskjellige grunnholdninger: Augustin så inn i sin egen sjel og så bare syndens mørke avgrunn. Patrick så inn i andres sjeler og så at onde mennesker kan bli møtt av Guds lys og omvende seg. Andre bøker legger mindre vekt på forskjellen mellom keltisk og kontinental kristendom. Thomas O’Loughlin påpeker at keltiske kristne oppfattet seg som del av den universale kirken. Augustin med sin nyplatonisme var en stor inspirasjonskilde for keltiske kristne til å sanse Gud i skaperverket.
Bildet fra commons.wikimedia.org viser freskoen av Benezzo Gozolli fra ca 1465 i Augustin-kirken i San Gimignano sør for Firenze: Tolle Lege! (foto Public Domain; kilder: wikipedia; T. Cahill i «How the Irish Saved Civilization»; H. Flottorp og P.B. Halvorsen og A. Stensvold i snl.no; T. O’Loughlin i «Celtic Theology»; P.E. Odden i katolsk.no; J. Schäfer i heiligenlexikon.de).
Comments