Hellig sky 19. juni

Hellig sky med minne- og merkedager: Den nikenske trosbekjennelsen har 1700 års bursdag i dag.

Kaiser Konstantin samlet våren 325 kirkens biskoper til et kirkemøte i Nikea, dagens Iznek i Tyrkia. Dette skjedde 12 år etter at kristen tro hadde fått religionsfrihet i Romerriket, og bare 20 år etter at den siste store kristenforfølgelsen tok slutt. Her satt tidligere torturofre for keiserkulten som nå var blitt æresgjester hos keiseren. Den 19. juni i år 325 vedtok de sin trosbekjennelse. Kirkemøtet i Nikea prøvde å sette ord på den hemmeligheten at Jesus er både Gud og menneske. Jesus er Gud, «født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys.» Jesus er Guds enbårne Sønn, «født, ikke skapt.» I dag ville vi kanskje sagt at Jesus har Guds DNA. Jesus er evig: «Ved ham er alt blitt skapt.» Samtidig var Jesus også et ekte menneske: «Ved den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.» Jesus fikk også menneskenes gener. Han ble som en av oss. Han ville dele våre liv og vår død. Han vil være med oss alle dager, nå i sommertidens lange dager og korte netter, og når mørketiden når oss igjen.

Den nikenske trosbekjennelsen som vi leser i høytidsgudstjenester i Den norske kirke er en redigert utgave av bekjennelsen som ble vedtatt på konsilet i Konstantinopel i 381. Bildet fra commons.wikimedia.org viser solnedgangen over Iznek-sjøen. I 2014 ble det oppdaget rester etter en bysantisk kirkebygning under vannet. Noen tror at det kanskje var der konsilet møttes i juni 325 (bildet Fkzv CC-BY-SA 4.0; kilder: Catholic Encyclopedia; O. Skarsaune i «Troens ord» (1997); wikipedia).