Hellig sky 16.august
- Mecky Wohlenberg
- for 11 minutter siden
- 2 min lesing
Hellig sky 16. august: Armel var en keltisk helgen fra Wales som på 500-tallet ble munk og misjonær i Bretagne.
16. august er «rugsok» på primstaven til minne om Rochus av Montpellier. Han var en «pesthelgen» og hundevenn på begynnelsen av 1300-tallet på sørkysten av Frankrike. Vi leser i dag om Armel som 800 år tidligere var misjonær helt vest i det galliske frankerriket. Armel (også Armagillus eller Arthmael eller Erme) var av walisisk-bretonsk kongeslekt. Han ble født 482 i en tidligere romersk by sør i Wales. Armel var i slekt med den legendariske kong Arthur, og han var fetter til de keltiske helgenene Samson og Cadfan. Armels bretonske navn «Arthmael» betyr «bjørne-prins». Det har samme navneroten som «Arthur» som betyr bjørn på keltiske språk. Armel gjorde som mange andre walisiske kristne på 500-tallet og seilte over til Armorica, dagens Bretagne. Der grunnla han et kloster i Plouarzel («Arthmaels land/strand») nær det vestligste fastlandspunktet Point de Corsen. Munkene ble forfulgt av en lokal hedensk høvding. De flyktet til kong Kildebert I i Paris. Der helbredet Armel lamme og blinde, og han arbeidet for rettferdighet og mot dødsstraff. Etter 555 fikk Armel tildelt et landområde i Bochaux sør for Rennes, dagens Saint-Armel. Der bygde han et kloster. I perioder levde han som eneboer i skogen. Han frelste folket i området fra en farlig drage. Armel døde den 16. august 570 i Saint-Armel-des-Bochaux.
Noen hevder at Armel er den historiske skikkelsen bak kong Arthur. Og at Arthur på sine gamle dager ble munken Arthmael i Bretagne. Bildet fra commons.wikimedia.org viser utsikten fra Pointe de Corsen mot Plouarzel der Armel hadde sitt første kloster (foto Olivier Tétard CC-BY-SA 3.0; kilder: D. Farmer i «Oxford Dictionary of Saints» (5th ed. 2004); A. Mooney i celticsaints.org; P.E. Odden i katolsk.no; J. Schäfer i heiligenlexikon.de; saintforaminute.com; Ray Simpson i «Saints of the Isles» (2003); B. Sivertsen i «Mari vassause og den hellige Margareta» (1997); Wikipedia).





Kommentarer