Hellig sky 15.mai

Hellig sky 15. mai: Gerebern var en irsk prest på 500- eller 600-tallet. Han vernet en keltisk prinsesse og flyktet med henne til lavlandet i dagens Belgia.

15. mai er hallvardsmesse på primstaven. Hallvard fra Lier ble drept da han i 1043 prøvde å redde en kvinne på flukt og hennes ufødte barn. Hallvardsdagen er slik sett også en minnedag for kvinner på flukt. 15. mai er også minnedagen for Dymphna og Gerebern. Dymphna (også Dympna eller Dimpna) var en keltisk kongedatter fra Irland. Hennes kristne mor oppdro Dymphna i kristen tro. Hun fikk presten Gerebern til å døpe datteren og ta seg av henne. Etter at moren døde tidlig, prøvde faren å misbruke sin datter seksuelt. Den gamle Gerebern hjalp Dymphna å komme seg vekk. De flyktet over havet til det frankiske Gallia. Der gjemte de seg i en hule i Geel øst for dagens Antwerpen. De gjorde mye godt for lokalbefolkningen. Men dette gjorde at den onde faren kom på sporet av dem. Han drepte først presten og så sin egen datter. Legenden forteller at englene gravla Dymphna og Gerebern. Det skjedde tegn og undere ved gravstedet. Gereberns levninger ble senere røvet av «hellige røvere» fra byen Xanten ved Rhinen. «Hellige røvere» var profesjonelle tyver med bestillingstyveri av verdifulle relikvier som spesialfelt. Folk oppfattet dette ikke som kriminelle handlinger. For om ranet lot seg gjennomføre, hadde den døde helgen nok vært innforstått med å bli flyttet til et nytt sted. Men oksene som dro kjerra nektet å flytte på seg da de kom til Suangochesboch, dagens Sonsbeck (Zoonsbeek) ved den tysk-nederlandske grensen. Navnet kommer enten fra latin og betyr «svinebekk», eller fra irsk «seann» for «gamle bekk». Det ble reist et kapell der på 900-tallet. Dagens Gerebernus-kapell ble påbegynt i 1193 og bygget om til pilegrimskirke i 1478.

Kritiske røster kaller fortellingen om Dymphna og Gerebern en vandrehistorie eller et folkeeventyr som ble til en helgenlegende. Den ble skrevet ned først på 1200-tallet da gravene skal ha blitt gjenoppdaget. I så fall må helgenranet ha skjedd etter det. Bildet fra commons.wikimedia.org viser krypealteret fra 1478 i Gerebernus-kapellet i Sonsbeck: Pilegrimene måtte som botsøvelse krype gjennom tunnelen (foto Dat doris CC-BY-SA 4.0; kilder: S. Durand i «Through the Year with the Irish Saints» (2020); P.E. Odden i katolsk.no; saintforaminute.com; B. Sivertsen i «Mari Vassause og Den Hellige Margareta» (1978); Wikipedia).