• torbjornkloster

Om veimerke 2: Livslang vandring

Oppdatert: mai 1


Søndag 24. januar hadde Anamcara Øst sin andre digitale samling på Zoom. Tema: Livslang vandring.


Om veimerke 2: Livslang vandring Søndag 24. januar hadde Anamcara Øst sin andre digitale samling på Zoom. Initiativet til å ha slike samlinger blei tatt av Anne Kristin Aasmundtveit på årsmøtesamlingen på Utstein i oktober, og vi bestemte oss for å ha ett av veimerkene som tema hver gang. I november hadde vi derfor en samling om Livslang læring, og nå i januar var temaet Livslang vandring / Den åndelige reisen. Sven (Aasmundtveit) innleda, og Mecky (Wohlenberg) ga et tilsvar til dette før vi hadde en åpen samtale. Vi var 14 som deltok. Sven snakka om hvor viktig det å ha en medvandrer (en anam cara) er for fellesskapet vårt. Dette er en praksis som har røtter langt tilbake i keltisk kristenliv. En medvandrer er en venn man kan drøfte livsvandringa og valga sine med; en som kan gi innspill og veiledning som hjelper en å holde kursen. På den livslange vandringa er det viktig med en rytme mellom arbeid og hvile. Dette veimerket skal hjelpe oss å ta jevnlige pauser fra av det daglige arbeidet for å trekke oss tilbake og hvile, f.eks. i form av en retreat. En retreat må ikke være en organisert retreat på et retreatsted. Flere delte gode erfaringer med å ta slike avbrekk fra hverdagen i form av stille dager hjemme eller på hytta. De som hadde prøvd dette, anbefalte å ha en plan og en struktur som gir hjelp til hvile og avkobling - og til å be og være nær Gud i den avsatte tida.


Pilegrimsvandring En annen måte å komme ut av hverdagsstresset på, er å gå på pilegrimsvandring. Flere delte også slike erfaringer, men ikke alle har muligheten til å gjennomføre lengre vandringer. Uansett kan man oppsøke steder som i historien har vært senter for bønn og Gudsnærvær. I keltisk kristen tradisjon omtales slike steder som “thin places” - steder der Gud har handla og vært til stede på en spesiell måte gjennom menneskene som levde og ba der. Det kan være gamle kirker, et helligsted som Selje kloster, eller andre steder som minner oss om hellige menn og kvinner som levde slik at de blir til forbilder og inspirasjon for oss. Vi oppmuntres gjennom dette veimerket til å la slike mennesker inspirere oss på livsvandringa og til å la vandringa vår ha en rytme som veksler mellom det daglige arbeidet vårt og søken etter stillhet og inspirasjon fra den “sky av vitner” som omgir oss fra hele kirkehistorien opp til vår egen tid. Det å gå pilegrim kan symbolisere livsvandringa. Det blir viktig å ha lite bagasje, lite unødvendig å dra på. Slik blir det vesentlige mer synlig for oss. Både vandringa og målet har verdi. De som har vært på en lengre vandring, sier at dette gjør noe med en: Man går inn i en annen livsrytme og blir mer åpen for Guds tiltale. Samtidig som man avkles hverdagens gjøremål, begynner hele tilværelsen å dreie seg om det grunnleggende: Å gå, å spise, å drikke og sove. Man minnes på hvor viktige de jordnære tinga er, og man renses for alt annet som fyller tankene og oppmerksomheten i hverdagen.

Vi avslutta møtet vårt med liturgien for Kveldsbønn om vinteren. Det var godt å se hverandre og vite at vi vandrer sammen selv om vi ikke har mulighet til å møtes akkurat nå. Vi knyttes nærmere sammen og blir litt bedre kjent gjennom at vi deler tanker og erfaringer i samtalen. Dette frista til gjentakelse, så det blir to digitale møter til denne våren: Søndagene 07.03 og 24.04. kl 19.00. Tema for disse samlingene blir Veimerke 3, Livsrytme, og 4, Forbønnens tjeneste. De som vil delta, sender mail til Anne Kristin Aasmundtveit, adr: aka@bibel.no På gjensyn og vel møtt til alle i fellesskapet vårt! Guds fred! Hilsen Kristin Wohlenberg PS: Kom til å tenke på denne sangen: (Hør den gjerne på Youtube med Arve Moen Bergset) Eg er framand, eg er ein pilgrim, Berr' ei kveldstund, berr' ei kveldstund er eg her. Steng ikkje vegen, for eg vil fylgja Guds folk til strid over berg og bylgja! Eg er framand, eg er ein pilgrim, Berr' ei kveldstund, berr' ei kveldstund er eg her. Jorda eig ei den ro eg søkjer, Nei, eg lengtar, nei, eg lengtar til Guds stad Der sluttar sorga, der tørkast tåra, Der ingen meir blir lagt død på båra. Jorda eig ei den ro eg søkjer, nei, eg lengtar, nei, eg lengtar til Guds stad

Kjære Herre, om eitt eg bed deg: Fylg og lei meg, fylg og lei meg alltid du! Ved himmelstranda der vil eg hamna, Eg heim vil koma og deg vil famna. Kjære Herre, om eitt eg bed deg: Fylg og lei meg, fylg og lei meg alltid du! - Norsk folkevise -

2 visninger
Skjermbilde 2021-05-09 kl. 15.44.19.png