• torbjornkloster

Om veimerke 1: Livslang læring

Oppdatert: mai 1



Livslang læring Mecky Wohlenberg skriver om Anamcaras første veimerke. Torbjørn Kloster innleder temaet ut i fra to av Ray Simpson (RS) sine bøker: I «A Pilgim Way» (2005) gir han først en oversikt av historien til Community of Aidan and Hilda (CA&H). Etterpå gjennomgår han og kommenterer hvert av de ti veimerkene. I «Exploring Celtic Spirituality» (fra 2004, utgitt på norsk av Verbum Forlag 2008 som Keltiske veimerker) drøfter Ray Simpson 25 veimerker for keltisk spiritualitet. Han tenker på stolpene langs pilgrimsveien over havet til Lindisfarne. Disse er ikke grensestolper. De viser retning og gir orientering (utenfor lurer kvikksanden).

Grunnprinsipper og veimerker: CA&H har ti veimerker som bygger på tre grunnprinsipper fra klosterbevegelsen. Disse kan kokes ned til innholdet i saligprisningene i Bibelen: Salige er de som ikke har noe, for de har alt i Gud. I Bibelen blir denne visdommen utbrodert som saligprisningene i Matt 5 og i Luk 6. På latin og engelsk heter disse «Beattitudes». Ray Simpson liker ordspill og kaller disse for «Beautiful Attitudes».

Klosterbevegelsen sammenfatter disse i tre klosterløfter: Fattigdom, kyskhet, og lydighet. CA&H oversetter disse inn i våre hverdagsliv der vi ikke lever i et kloster: Enkelhet (et enklere og bærekraftig liv) Renhet (vi vil leve helhjertet i alle våre relasjoner) Lydighet (en lyttende holdning som søker Guds vilje) Disse tre grunnprinsippene blir forklart gjennom 10 veimerker. Hvert av veimerkene synliggjør de tre grunnprinsippene og må tolkes av i lys av dem.

Første veimerke i CA&H: Livslang læring. Dette veimerket er delt opp i fire underpunkter. 1: Daglig bibellesning er grunnleggende. (Kom til meg dere som tørster ... drikk av livets vann). 2: Den keltiske kirkes historie. Vi minnes keltiske helgener og har dem som vårre medvandrere. 3: Ørkenfedrene og østkirken: Den vestlige kirken er preget av Paulus (paulinske skrifter) og Peter (synoptiske evangeliene). Vi trenger mer av Johannes også . 4: Vi lærer for å leve. Ikke som en akademisk øvelse for kunnskapens skyld, men fra hodet til hjertet. Vi vil lære deler av Skriften utenat, og vi lærer gjennom kreativ kunst. Disse fire underpunktene nevner ikke eksplisitt at vi møter Gud gjennom skaperverket. Men tanken om at Gud taler gjennom to bøker (Bibel - det skrevne ord og skaperverket - det synlige ord) blir uttrykt i flere andre veimerker. I veimerke ,1 er tanken implisitt uttrykt ved at helgenene nevnes, og kunsten.


Ray Simpson: «Lifelong Learning»: A Pilgrims Way nevner Guds to bøker. RS understreker først at vi er disipler som lærer med tanker og følelser og «by doing» (som gir troserfaring). I vestlig kultur tenker vi for mye med hjernen. Men keltisk kultur tenker holistisk. Kjærlighet og forpliktelse (engasjement) hører sammen. Vi må gjerne bli eksperter på noe også , for da blir vi observante. Det er viktig å trene opp å kunne skille mellom vesentlige og uvesentlige ting. For ikke all læring er god. RS nevner fem underpunkter som vi kan utforske.

1: Bibelen. Les den gjerne som «Lectio Divina» med en positiv forventning om at bibelteksten taler inn i våre liv.

2: Skaperverket. Columbanus (og Meister Eckhart og Ninian) lærte bort tanken om de to bøkene: At bå de Bibelen og skaperverket er Guds å penbaring. Og for Platon og nyplatonismen (Augustin) er alt synlig en (uklar) kopi av originalen. Ray skriver at vi kan lære av dyr og trær og av naturens rytmer. Vi er Guds medskapere. Kreativ kunst å pner opp vå re sanser for en usynlig dimensjon.

3: Livserfaring. Vi skal være oppmerksomme på oss selv, og på andre, og på Gud. Vi skal lære av våre feil. Bruk gjerne kvelden til en gjennomgang av dagen («eksamen»). Visdom kan ikke kjøpes, men alle kan vokse i den (troserfaring). Den begynner med ærefrykt for Gud. 4: Ørken-teologien. I ørkenen kan vi ikke gjemme oss bort. Ørkenen betyr forenkling. Slik kan vi ha fokus på Gud. (Kirke- og ørkenfedrenes lærer er grunnlaget også i keltisk spiritualitet).

5: Helgener er forbilder. Ja mer enn det. Vi kan snakke gjennom Gud til dem, men ikke til Gud gjennom dem. Gud er Gud for alle som lever i himmelen og på jorden. Derfor kan vi alle be med og for hverandre. Til slutt tolker RS det første veimerket i lys av de tre grunnprinsippene:

Enkelheten betyr at vi ikke samler på masse kunnskap bare for kunnskapens skyld. Renhet er helhet og balanse der studiene få r sin rette plass og ikke røver tid fra familien. Lydighet mener å være å pen for visdom fra andre, og å studere med integritet og ærlighet.

Mecky Wohlenberg



6 visninger
Skjermbilde 2021-05-09 kl. 15.44.19.png