AC

Kontaktinformasjon til AnamCara:
Tom Martin Berntsen

Vandrere

De som har laget seg en livsregel som de avgir løfte om å holde for minimum tre år.

Utforskere

De som arbeider med å lage seg en livsregel for å finne ut om dette er noe for dem.

Venner

De som ikke kjenner det naturlig å ta del i prosessen med å lage seg en livsregel, men som er interessert i keltisk spiritualiet.

Veimerkene

  1. Livslang læring 
    Dagelig bibellesning er ”hjertet” av denne livsveien. I tillegg studerer vi den keltiske kirkes historie og  helgener. Vi minnes dem og andre kristne forbilder på deres merkedager og regner dem som våre medvandrere på troens vei. Vi verdsetter de impulsene de fikk fra ørkenfedrene og østkirken, og vi ønsker også å lære mer av disse. Det er viktig for oss at studiet ikke bare er en akademisk øvelse. Vi lærer ikke bare for å øke vår kunnskap, men vi lærer for å leve. Vi vil oppmuntre til den keltiske praksis å lære deler av Skriften utenat, og til å lære gjennom kreativ kunst.
  2. Livslang vandring
    Til vår Medvandrer kan vi åpent fortelle hvordan det går på vår åndelige reise.
    Vi møter vår Medvandrer minst 2 ganger i året. Han eller hun er en som er kjent med fellesskapet (CA&H) og vedkommende ønsker å hjelpe oss til å avklare hvor vi er på reisen, hva Den Hellige Ånd gjør i våre liv og hvordan Gud leder oss. Vår Medvandrer respekterer tradisjonen vi kommer fra, og noen vil for eksempel oppsøke en Medvandrer som de trygt kan skrifte til og få absolusjon fra.
    Medvandreren gir veiledning i forbindelse med to disipliner som fellesskapet anser som viktige. Disse er:
    Jevnlig retreat: Hvordan man gjør dette avhenger av den enkeltes livssituasjon og livsstil, men vi anbefaler at man med jevne mellomrom setter av en dag til stillhet og refleksjon og at man årlig drar på retreat.
    Pilegrimsreiser: Målet med pilegrimsreiser er å gå i fotsporene til Jesus og troens forbilder, og ved det komme i kontakt med mange rike erfaringer som er knyttet til det å være en pilegrim. Slike reiser vil dra oss inn i en dypere hengivenhet til vår Herre Jesus Kristus og inspirere oss til misjon. Medlemmer kan selv søke opp steder for bønn. Fellesskapet anbefaler pilegrimsreiser til steder som har vært viktige for den keltisk kristne tradisjonen slik som Iona, Lindisfarne og til andre og nye steder. Medvandreren kan gi råd og veiledning om det å dra på pilegrimsreise.
    3. Livsrytme
    Bønn: Vi forplikter oss på en fast bønnerytme. Medvandreren kan om ønskelig gi veiledning i forhold til dette. Fellesskapet anbefaler et mønster for daglig bønn og tilbedelse. Fellesskapet (CA&H) tilbyr bøker for hjelp til en slitesterk form for bønn og tilbedelse, men måten man ber på vil kunne variere ut i fra hva slags personlighetstype man er. Fellesskapet oppfordrer til en fornyelse av all slags bønn (Ef 6,18), og vi forsøker derfor stadig å oppdage nye måter å be på. Vi vil leve i alt fra kontemplativ bønn til feirende tilbedelse.
    Arbeid: Vi ser arbeid som en gave fra Gud. Alle medlemmer i fellesskapet bør arbeide, enten det gjelder gjennom rutinemessige aktivitetene i hjem og fritid, eller det gjelder betalt arbeid. Arbeid som er motivert av verdier som kommer i konflikt med Veimerkene bør man, så langt det er mulig, forsøke å unngå. I ydmykhet aksepterer vi det Gud gir oss. Om vi er arbeidsløse eller usikre på hva som er vår oppgave, søker vi veiledning hos vår Medvandrer. Vi vil ikke jobbe for mye, og står fast mot alt press som prøver å få oss til å gjøre det. Vi vil ikke overarbeides fordi det frarøver enten oss selv, andre eller Gud den tiden vi skulle hatt for dem.
    Hvile: Den tiden man bruker til hvile og rekreasjon er like viktig som den tiden man bruker til arbeid og bønn. Jesus minner oss på at sabbaten ble skapt for menneskets skyld, og ikke menneske for sabbaten (Mark 2,27). I Bibelen ble selv jorda gitt en sabbat hvert 7. år (3. Mos 25,3-5). Behovet for hvile er en del av skaperverket (1. Mos 2,1-3). Å sette av tid for denne hvilen, som både er hellig og nyskapende, bør være en del av den enkeltes personlige Veimerker.
    4. Forbønnens tjeneste
    Fellesskapet tar det overnaturlige og den åndelige kampen på alvor. Vi vil sammen med historiens ”sky av vitner” engasjere oss i forbønn og arbeid. Vi overfører ikke til den åndelige sfære det som ligger til det menneskelige ansvar.
    5. Enkel livsstil 
    Vi vil leve enkelt, så andre ganske enkelt kan få leve. Vi vil være påpasselige så vi unngår å dømme hverandre, for Gud stiller forskjellige krav til hver enkelt av oss. Vårt feller ansvar er jevnlig å holde fram for Gud det vi tjener, det vi sparer og det vi eier. Vi er bevisst på at vi er forvaltere og ikke eiere av de tingene vi har til disposisjon, derfor gjøre vi dem tilgjengelige for vår Herre slik han måtte ønske. Disse forholdene er det naturlig å vurdere sammen med vår Medvandrer.
    En enkel livsstil handler om å verdsette alt i forhold til den enkle skjønnheten skaperverket har. Våre eiendeler, aktiviteter og relasjoner ordnes slik at de virker frigjørende for ånden, og ikke tyngende og distraherende.
    Vi søker ikke et liv i selvfornektelse, men gleder oss over alt det gode Gud har gitt oss. Vår livsstil og smak bør reflektere de gudgitte sidene ved vår personlighet. Det finnes en tid for fest og feiring, på samme måte som det finnes en tid for faste. Vi forplikter oss til åpenhet. Vi står imot Mammons innflytelse på samfunnet vårt. Dette gjør vi gjennom vår livsstil, gjestfrihet, forbønn, og gjennom en ordnet og sjenerøs givertjeneste.
    6. Omsorg for skaperverket
    Vi anser Guds skaperverk som grunnleggende godt, men skadet som følge av menneskelig synd og djevelsk ondskap. Vi respekterer derfor naturen, og forplikter oss på å ta vare på og gjenopprette den. Vi vil være økologisk bevisste. Vi vil be for Guds skaperverk og alle hans skapninger, og vi vil motstå alt som skader og ødelegger. Vi ser på skaperverket som et sakrament som viser oss Guds storhet. Vi søker derfor å møte Gud i hans skaperverk, vi vil velsigne og glede oss over det. 
    7. Helbredelsens tjeneste
    Vi bekjenner oss til det keltiske helhetssyn på mennesket som ånd, sjel og legeme.
    Vi støtter og oppmuntrer til en kristen helbredelsestjeneste. Vi legger ikke bare hendene på de syke og ber om at de må bli helbredet, men vi legger også ”hendene på” alle deler av Guds verden for å velsigne og anerkjenne dens rett til helhet i Kristus. Når vi vokser i Kristus søker vi å bli mer hele mennesker, og vi tror at et ”liv til Guds ære er et liv levd fullt ut”. (Ireneus)
    8. Åpenhet for Guds Ånd
    Vi tillater Gud å lede oss dit Ånden vil, om det er ved en mild bris eller gjennom en voldsom vind. De keltiske kristne hadde en slik tro på Åndens ledelse at de med glede la ut i små båter for å dra dit vinden førte dem. Vi tiltrekkes av en slik åpenhet for Åndens ledelse.
    Med tanke på dette er det viktig med en rett anerkjennelse av profetiens gave. Paulus oppfordrer oss alle til å profetere (1. Kor. 14). Vi anerkjenner denne gaven og vil bruke den på en ordentlig og passende måte.
    Å lære seg å lytte er en egenskap som nesten har gått tapt, og som det kan kreve lang tid å lære seg. Vi vil søke å utvikle en indre stillhet som gjenkjenner og skiller ut forstyrrende stemmer. Den indre stillhet  lærer oss å høre og lyde Guds veiledning i Ordet og Skaperverket.
    9. Enhet
    Når vi studerer den keltiske kirkens historie, oppdager vi den enheten vi kristne engang hadde, som ett kristent folk innen en udelt universell kirke.
    Vi er takknemlige for vår evangeliske arv, og ser på våre medkristne  som medvandrere og pilegrimer som oss. Vi verdsetter folk fra alle kirkesamfunn og snakker ikke om vårt kirkesamfunn i motsetning til de andres. Vi motstår det i vårt eget liv som ødelegger for enheten i Kristi kropp, og vi vil ikke handle på egenhånd når vi kan gjøre det bedre sammen.
    Den keltiske kirken verdsatte, stolte på og gikk sammen med vanlige mennesker i de samfunnene den var satt. Aidan levde blant folket. Vi ønsker også å stå sammen med alle slags mennesker i alt bortsett fra synd. Vi ønsker å verdsette alt som er sant menneskelig, og vi vil motarbeide holdninger og praksis som lager barrierer mellom kirken og folket.
    Vi vil tilstrebe forsoning mellom folk som i dag er skilt på grunn av klasse, farge og trosbekjennelse, og vi vil omvende oss fra våre bidrag til disse skillene.
    10. Misjon 
    Vårt mål er at alt det skapte skal bli forsonet med Gud i Kristus (Kol. 1,20). Vi vil søke å leve som ett kristent felleskap ”så verden kan tro” (Joh. 17,21). Målet for Veimerkene er å utvikle et disiplinert åndelig liv som gjør oss til sanne vitner for Kristus i verden.
    Den keltiske kirken evangeliserte fra grasrotfelleskap som Iona og Lindisfarne.
    For oss vil det naturlige være å evangelisere ut fra fellesskapet i den lokale menigheten, men også ut fra dette fellesskapet AC
    Når vi lever etter Veimerkene, leder Den Hellige Ånd oss til å ta nye initiativ for å føre Gud ut til folket.
    Vi vil dele vår tro når vi blir gitt en mulighet. Vi evangeliserer ikke bare ut fra plikt, men fordi Guds Ånd gir oss et hjerte for de fortapte. Vi ber Gud virke gjennom oss med tegn og under, til hans ære og ikke til vår. Vårt oppdrag er også å tale for de fattige, de maktesløse og dem som blir urettferdig behandlet i samfunnet vårt. Vi vil tjene dem, og tjene med dem, slik Gud leder oss.

 

Detalj fra kloster

3 prinsipper

  • Enkelhet
  • Lydighet
  • Renhet

Mer om prinsippene.

Kors fra Cuthberts island.

10 veimerker

  1. Livslang læring
  2. Livslang vandring
  3. Livsrytme
  4. Forbønnens tjeneste
  5. Enkel livsstil
  6. Omsorg for skaperverket
  7. Helbredelsens tjeneste
  8. Åpenhet for Guds Ånd
  9. Enhet
  10. Misjon

Bønn ved veimerkene.