AC

Fra Lindisfarne - keltisk kors

Kontaktinformasjon til AnamCara:
Tom Martin Berntsen

Vandrere

De som har laget seg en livsregel som de avgir løfte om å holde for minimum tre år.

Utforskere

De som arbeider med å lage seg en livsregel for å finne ut om dette er noe for dem.

Venner

De som ikke kjenner det naturlig å ta del i prosessen med å lage seg en livsregel, men som er interessert i keltisk spiritualiet.

Kontor og kontemplasjon

Novemberbrev fra
Tom Martin Berntsen
.

Når oktober gikk til ende uten brev fra meg har det en forklaring: Jeg har nå gått over i en ny stilling ved bispekontoret for Agder og Telemark. I tre år skal jeg ha permisjon for å arbeide med liturgi og demokratireformen i Den norske kirke. Derfor ble oktober en travelhetens måned for å reorganisere livet. Dermed aktualisertes en utfordring som nå skal stå sin prøve: Hvordan beholde et kontemplativt modus inn i byråkratiets og kontorarbeidets mylder?

Etter 16 år som sokneprest, mange år med vandring i det keltisk landskap med ørkentradisjonene som stadig tydeligere trekk i tro og tjeneste kjenner jeg et element av ledelse inn i en kirkehverdag der bærende monastiske trosuttrykk ofte ble fraværende. Går det an å bygge kontemplative elementer inn i en travel kontorhverdag?

Illustrasjonsfoto

For det første kommer jeg til å utfordre det byråkratiske språkbruk ved å kalle meg prest for liturgi og demokrati istedenfor prosjektleder.

For det andre vil jeg prøve å holde oppe bønnens betydning for enhver kirkebyggende virksomhet. Her vil jeg prøve å holde bønnen oppe i eget liv og arbeide for retreatens betydning som en del av bedriftskulturen i Agder og Telemark. Dessuten planlegger jeg å holde en bønnevake i alle bispedømmets prostier. Første vigilie blir i Mandal prosti på Ryvingen fyr ved fullmåne i november. Jfr. fullmåneretreatene jeg har skrevet om tidligere.

For det tredje hører det til det genuine i både ørkentradisjonen og den keltiske historie at de spilte en rolle som utfordring til et kirkeliv som hadde lagt seg i dype, fastlåste folder. Ecclesia semper reformanda: var Luthers ideal. ”Kirken må alltid reformeres” må ligge som et prinsipp der det indre livet gir bærekraft til alle reformasjoner og reformer.

For det fjerde søkte jeg råd hos Peter Halldorf. ”Du skal lese Johannes Crystomos: Om prästämbetet” skrev han. Og jeg har lest og lært. Og ber om at arven fra denne oldkirkens kjempe må bli gullmynter i min sjels pung. Han søkte avsides til munkene i fjellene bak sin barndoms by Antiokia, men ble tvunget inn i kirkens tjeneste med grunnleggende erfaringer fra det monastiske liv. Han kombinerte bønn og byråkrati og stykker ut sin visjon ved å si ”Det gäller inte att leva som munkarna utan at leda folket väl”
(Om prästämbetet. Artos forlag)

For det femte vil jeg oppsøke steder for fornyelse langs de gamle linjer. I desember planlegger jeg en tur til Monastero de Bose i Italia. En sted for monastisk fornyelse gjennom de siste 30 år.

For det sjette vil jeg gi tid til å holde oppe Anam Cara som et forum for å drøfte og dyrke viktige tradisjoner for å søke til røtter for et tre som kan bære frukter i vår tid.

For det sjuende skal jeg holde kontakt med ”en av disse mine minste” for å vite at der et Guds rike mer nærværende enn i alle såkalte viktige kirkelige fora.

En gråvåt helgaften før 26.søn e pinse

TMB signatur

 

 

Detalj fra kloster

3 prinsipper

  • Enkelhet
  • Lydighet
  • Renhet

Mer om prinsippene.

Kors fra Cuthberts island.

10 veimerker

  1. Livslang læring
  2. Livslang vandring
  3. Livsrytme
  4. Forbønnens tjeneste
  5. Enkel livsstil
  6. Omsorg for skaperverket
  7. Helbredelsens tjeneste
  8. Åpenhet for Guds Ånd
  9. Enhet
  10. Misjon

Mer om veimerkene.

Bønn ved veimerkene.