AC

Kontaktinformasjon til AnamCara:
Tom Martin Berntsen

Vandrere

De som har laget seg en livsregel som de avgir løfte om å holde for minimum tre år.

Utforskere

De som arbeider med å lage seg en livsregel for å finne ut om dette er noe for dem.

Venner

De som ikke kjenner det naturlig å ta del i prosessen med å lage seg en livsregel, men som er interessert i keltisk spiritualiet.

Ørkenmødre og skogsfedre

Julibrev fra
Tom Martin Berntsen.

På retreatstedet Lia Gård finns det blant en mangfoldighet av bygninger et ganske særegent nybygg: Fotini kapell. 10 minutters gange inn i skogen overraskes jeg en varm julidag ved synet av et ortodoks inspirert bønnehus.

I samtale med Sigmund Bø, som sammen sin ektemake  Ingeborg over tredve år har bygd opp et i Norge makeløst retreatsted får jeg del i historien: Et gresk ektepar som syklet sin pilegrimsrute gjennom Norge, kom til Lia under et retreat med tema om den samaritanske kvinne.
”Henne kjenner vi!” sa de og gav Sigmund og Ingeborg del i den ortodokse helgenhistorien om St.Photini som etter deres tradisjon var kvinnen i Joh.4. St.Photini levde i ødemarken i Samaria, men ble bragt til Rom og henrettet under keiser Nero etter at hun hadde vunnet  keiserens datter for troen.

Dette var kimen til den ide som i løpet av året fullføres som Fotini kapell dypt inne i de østerdalske skoger . I et presentasjonsark i kapellet støter jeg på en vending som gir sterke vibrasjoner i min ånd: ”Kirken har hatt sine ørkenfedre og ørkenmødre, kanskje det nå er tid for skogsfedre og skogsmødre?”

I lys av Anam Caras visjon om å hente inspirasjon  fra bønnelivet i den gamle kirke ser jeg her nok et vitnesbyrd om en bønnelivets understrøm som setter sinn og sanser i bevegelse på tvers av geografi, kultur og historie.

For meg som i løpet av en måned fikk be i løkformede kapell på Skellig Michael og i de koptisk-ortodokse kirkebyggene på retreatstedet Anafora ble møtet med et tilsvarende hus i hjemlige omgivelser en tankevekkende krysspeilig.

I samtalen med Sigmund Bø faller en kommentar når jeg kommenterer det store arbeid som er lagt ned og gjort Lia Gård til det den er blitt: ”Vi er jo litt  langt på siden”,  i betydningen av at Lia ligger noen mil fra mer bynære strøk.

Det slår meg at den som våger ensomheten, søker Gud i stillheten, bygger hus for at en bønnens lampe skal være tent, er tvert imot i sentrum av tilværelsen. Den magnetiske tiltrekningskraft som ørkenfedrene oppnådde var et resultat av å finne et hellig kraftfelt i Guds nærhet. Vi trenger enkelte mennesker som søker avsides for å holde levende tradisjonen fra ørkenfedrene. Og hva er vel mer naturlig enn å søke skogens ensomhet?

Fra Anam Caras visjon med bakgrunn i likheten mellom kjønnene (Jfr: Aidan & Hilda) er det flott at det nye kapellet bærer navnet til en kvinnelig martyr. Vi leser om det banebrytende Joh 4: ”undret seg over at han snakket med en kvinne”: og vil også lære av kvinnens iver etter å dele troen med sine bysbarn.

Det er viktig at spiritualitet ikke blir bare til selvutvikling, men kan tjene kirkens mål: Å gjøre folk til disipler.

Forvaltersøndag 2008

3 prinsipper

• Enkelhet
• Lydighet
• Renhet

Mer om prinsippene.

10 veimerker

1. Livslang læring
2. Livslang vandring
3. Livsrytme
4. Forbønnens tjeneste
5. Enkel livsstil
6. Omsorg for skaperverket
7. Helbredelsens tjeneste
8. Åpenhet for Guds Ånd
9. Enhet
10. Misjon

Mer om veimerkene.

Bønn ved veimerkene.