AC
Kontaktinformasjon til AnamCara: VandrereDe som har laget seg en livsregel som de avgir løfte om å holde for minimum tre år. UtforskereDe som arbeider med å lage seg en livsregel for å finne ut om dette er noe for dem. VennerDe som ikke kjenner det naturlig å ta del i prosessen med å lage seg en livsregel, men som er interessert i keltisk spiritualiet. |
Enkelhetens evangelium Augustbrev fra Etter fire reisebrev med store spenn fra Egypt til Irland og forsøksvise dykk i Anam Caras grunnleggende visjon, legger jeg en solfylt augustdag ut på en lengre og viktigere reise: reisen inn til Enkelthetens Evangelium. Enkelthetens Evangelium er å se rikdommen i de nære ting, få øyne for skaperverkets mysterium, og blikk for rikdommen i de verdier som forblir når verdier forgår. I Anam Caras veimerker heter det: ”Vi er bevisst på at vi er forvaltere og ikke eiere av de tingene vi har til disposisjon, derfor gjøre vi dem tilgjengelige for vår Herre slik han måtte ønske.” Bak dette veimerke ligger det gamle monastiske ideal som i vår sammenheng er formulert slik: Enkelhet betyr at vi er villige til å være rike eller fattige for Gud, alt ettersom Gud leder. Vi motstår fristelsen til grådighet og påholdenhet, og vi vil ikke manipulere folk eller skaperverket for at vi skal berikes av det. Frimodig bruker vi alt vi har for Gud, uten frykt for at vi kanskje blir fattige. Den viktigste reise i livet er å bevege seg inn mot det sentrum som bærer hele tilværelsen. Våre liv trues av tingligheten: alle tingene som omgir oss kan ta oppmerksomheten fra det genuint menneskelige og guddommelige. Tingene kan tyrannisere oss med sine krav til oppmerksomhet. Prestekragene som Emilia studerer bøyer seg mot jorden under en klar blå himmel som stadig tidligere blir mørk henimot en høst. Enkelthet er å forsone seg med at blomstene skal visne. Evangelium er å vite at de engang skal spire på nytt. Takknemlighetens søndag 2008
|
3 prinsipper
Mer om prinsippene.
10 veimerker
Mer om veimerkene. Bønn ved veimerkene. |