AC
Kontaktinformasjon til AnamCara:
Tom Martin Berntsen
Vandrere
De som har laget seg en livsregel som de avgir løfte om å holde for minimum tre år.
Utforskere
De som arbeider med å lage seg en livsregel for å finne ut om dette er noe for dem.
Venner
De som ikke kjenner det naturlig å ta del i prosessen med å lage seg en livsregel, men som er interessert i keltisk spiritualiet.
Anam Cara - røtter og retning
Aprilbrev fra
Tom Martin Berntsen.
Forsøksvis skal jeg prøve å bidra til refleksjonen omkring Anam Cara ved et månedlig brev.
Jeg er en landsens sokneprest i Agder og Telemark bispedømme.
Tidligere tjenester har vært kapellan, bibelskolen i Grimstad, prosjektarbeid (Kontaktforum for evangelisering 1988-91) og vikarprest siden ordinasjon ved biskop Erling Utnem i 1977.
Retreatbevegelsen har dannet en bærende del i min pastoralteologiske identitet siden et opphold på St.Davidsgården i Sverige i 1985.
Elementer i denne umistelig viktige delen av min tro og tjeneste i stikkordsform: Johannesgården, Thomasgården, St.Beunos i Wales, Iona Comunity, Community og Aidan & Hilda Lindisfarne, Macariosklosteret og Anafora i Egypt, Nya Slottet Bjãrkeby, pilegrimsvandringer, Ignatius 30 dagers øvelser, åndelig veiledning, KRS –opplegg i regi av Presteforeningen og Teologisk fakultet.
Avogtil må man flytte fra et tjenestested for å komme videre i sin utvikling, men det går an å snu på det og si at ”for å komme videre må du bli værende der du er”. Når man har vært tilstrekkelig lenge på ett sted er det nødvendig og mulig å vandre videre på et annet plan. For mitt vedkommende går denne vandring langs gamle stier. Tråkkene i gammelt keltisk landskap og forblåst ørkensand har vist seg å gå i samme retning.
Ikke få stanser opp og søker etter gamle stier for å finne en vei som varer. Peter Halldorf spør i sitt tidskrift Pilgrim ”Kommer kristendomen att överleva det tjugoförste århundradet i vår västerländska kultur med den nedmontering som pågår” Og svarer: ”Det som skulle vända utvecklingen är äterkomsten av ett livskraftig monastisk liv og därmed tillgängligheten til andliga källor som bryter fram gjennom sådana gemenskaper”
Anam Cara er ett bidrag til å fornye gamle monastiske ideer og gjøre dem tilgjengelige som inspirasjonskilder for tro og tjeneste i vår tid. Vi har en tung klosterkritisk tradisjon i vår evangeliske historie, men kanskje kastet vi ut barnet med badevannet da vi måtte ta et nødvendig oppgjør med utviklingen i klostervesenet.
Hvordan kan vi kombinere de gamle elementene med tidebønn, livsregel, indre vekst, meditasjon og kontemplasjon, ørkenen og hellig liv med de viktige arvestykkene i våre evangeliske tradisjon: Nåden alene og hellighet midt i verden ?
Vi har brukt Peter Halldorf i Sverige og biskop Thomas i Egypt som konsulenter i utviklingen. Halldorf er ovenfor sitert med tilslutning. Jeg tror han er en viktig røst i vår tid i Skandinavia.
Biskop Thomas bidrar i prosessen med følgende ord:
”As we need social companions, we need as well spiritual companions”
“ Spiritual companions are gifts to the Spirit”
“Spiritual lonely persons are like birds without wings”
Den koptiske biskop Thomas er en moderne apostel for fornyelse av en kontemplative tro som tar seg form av tjeneste for nåde og rettferdighet i verden. Thomas besøkte Norge sist februar og gav dype inntrykk på mange.
På en transportetappe mellom Grimstad og Tønsberg besøkte vi to steder som hver på sin måte er programmatiske for visjonen bak Anam Cara: Mariakapellet i kirkeruinene ved Bamble kirke og Esso-stasjonen på Rugtvedtmyra.
Det er sjeldent noen diskusjon om nødvendigheten av å stoppe ved en bensinstasjon……….
Hommedal prestegård
søndag etter påske 2008
3 prinsipper
- Enkelhet
- Lydighet
- Renhet
Mer om prinsippene.
10 veimerker
- Livslang læring
- Livslang vandring
- Livsrytme
- Forbønnens tjeneste
- Enkel livsstil
- Omsorg for skaperverket
- Helbredelsens tjeneste
- Åpenhet for Guds Ånd
- Enhet
- Misjon
Mer om veimerkene.
Bønn ved veimerkene.